Kristne som samles i den Herre Jesu navn

Jesus Kristus, den levende Guds Sønn, har gitt troende et vidunderlig løfte i Matteus 18 vers 20: ‘For hvor to eller tre er samlet i Mitt navn, der er Jeg midt iblant dem.' Meningen med dette løftet er at Han er det guddommelige midtpunkt når kristne samles. Spørsmålet er: Blir Han anerkjent som Herre i alle ting innen kristenheten? Dessverre er dette ofte ikke tilfelle. Likevel er der kristne som samles utelukkende i den Herre Jesu navn. De feirer Herrens nattverd hver søndag. De ber ofte sammen, og søker å holde fast ved apostlenes lære i den samme ånd som de troende gjorde det i menighetens første tid (Apg 2 vers 42).

 

 

Hva slags mennesker er disse kristne?

De er mennesker som erkjenner at de er syndere innfor den hellige Gud. De tror at Jesus Kristus har båret deres synder i sitt legeme på korset (1 Pet 2 vers 24). De har bekjent deres syndeskyld for Gud, og vet ved tro at de har blitt tilgitt og renset fra all urettferdighet (1 Joh 1 vers 9). Ved å motta Jesus Kristus har de fått retten til å kalles Guds barn fordi de er født av Gud ved den Hellige Ånds gjerning (Joh 1 vers 12 og 13). Ved Jesu Kristi offer er de blitt helliget èn gang for alle (Heb 10 vers 10).

 

 

Er de bedre enn andre kristne?

Nei, i seg selv er de ikke bedre enn andre kristne. De har bare Guds nåde å rose seg av. Den har gjort dem fri og bevart dem, og det er den de må sette sin lit til når de snubler.

De vet at ‘kjødet', den gamle uforbederlig onde menneskelige natur, fremdeles er i dem og følgelig kan de komme til å vanære deres Herre om de ikke er årvåkne. Men Gud være takk, kristne har også en ny natur som det er grunn til å vente bedre ting av (Ef 2 vers 10). De anerkjenner alle sanne Guds barn og elsker dem. De vet at de er forenet med dem som lemmer på ‘Kristi legeme', selv om det praktiske uttrykk for dette dessverre er sørgelig hindret på grunn av ubibelsk lære og praksis.

 

Hvorfor ønsker disse kristne ikke å bruke et eget navn?

Grunnen er at Bibelen klart fordømmer det å ha særskilte navn og danne spesielle grupper, ‘For når èn sier: ‘Jeg hører Paulus til,' og en annen: ‘Jeg hører til Apollos,' er dere ikke da kjødelige? Hvem er da Paulus, og hvem er Apollos? Er vi ikke tjenere som dere kom til troen ved.' (1 Kor 3 vers 4 og 5).

‘Og det var i Antiokia at disiplene først ble kalt kristne' (Apg 11 vers 26).

Av disse grunner ønsker de bare å bruke navnet ‘kristne', og ikke bli kalt opp etter mennesker, steder eller læresetninger. Oppdelinger av alle slag er klart mot Det Nye Testamentets lære og ånd.

 

Hvilken lære har disse kristne?

Deres lære er Guds Ord (de har ingen annen trosbekjennelse enn Bibelen). De holder fast ved at Bibelen er Guds inspirerte og ufeilbarlige Ord.

Dette Ord er deres eneste rettesnor i alle spørsmål som angår lære og deres daglige liv.

‘Hele Skriften er innåndet av Gud, og den er nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning og til opplæring i rettferdighet' (2 Tim 3 vers 16).

De tror at Jesus Kristus er den evige Guds Sønn, unnfanget av den Hellige Ånd og født av jomfru Maria. Han led, døde, oppsto fra de døde og sitter nå ved Guds høyre hånd.

 

Hvilket mål har disse kristne?

Deres mål er å gå den vei som Bibelen peker ut.

Dette har ledet dem til å forlate eksisterende kirkesamfunn fordi de i lære og praksis ikke anerkjenner den Herre Jesu og den Hellige Ånds autoritet. På grunnlag av det Bibelen lærer forstår de det slik at alle troende er prester, og kan utøve denne tjeneste. Alle som er født på ny - alle sanne kristne - er levende stener i et åndelige hus og utgjør et hellige presteskap som bærer fram åndelige offer som tekkes Gud ved Jesus Kristus (1 Pet 2 vers 5).

 

Hvorfor forlate kirkesamfunnene?

Gud hater sammenblandingen av lys og mørke, troende og vantro, slik Paulus skriver: ‘For hvilket fellesskap har rettferdighet med lovløshet? Og hvilket samfunn har lyset med mørket? Og hvilken samklang er det mellom Kristus og Belial? Eller hvilken delaktighet har en troende med en ikke-troende?' (2 Kor 6 versene 14 og 15).

Om troende er i samfunn med mennesker som lever i åpen synd, eller som lærer vrangt når det gjelder den Herre Jesus person og verk, da kan de ikke ære Gud slik han ønsker. Derfor sier Gud: ‘Hver den som nevner Kristi navn, skal holde seg borte fra urett' (2 Tim 2 vers 19).

 

Danner ikke disse kristne en ny sekt?

Bibelen definerer en sekt (eller et parti) som de som følger en egen menneskelagd lære eller person (Apg 5 vers 17; 15 vers 5; Tit 3 vers 9, 10 og 11; og 1 Kor 3 versene 3, 4 og 21).

Vi danner ikke et nytt kirkesamfunn om vi vender tilbake til det som ble lært og praktisert av apostlene i menighetens første tid. Vi søker ikke vår tilflukt i menneskelige institusjoner, men vender oss bare til Bibelen. Kristenheten er allerede splittet og oppdelt altfor mye, og vi ønsker ikke å gjøre situasjonen verre. Vi ønsker å bevare Åndens enhet i fredens bånd (Ef 4 vers 3). Om vi ønsker å praktisere denne enhet må vi gjøre det Bibelen sier. Det betyr atskillelse fra alle menneskelagde religiøse institusjoner og organisasjoner.

 

Hvilken grunn anerkjenner Gud?

Om de første kristne leser vi: ‘Og de holdt hele tiden urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnen' (Apg 2 vers 42). Vi leser videre om menighetens enhet: ‘Der er ett legeme og èn Ånd, slik som dere er kalt i ett håp ved deres kall, der er èn Herre, èn tro, èn dåp, èn Gud og alles Far' (Ef 4 vers 4 - 6).

‘Men Gud satte legemet sammen slik . . . for at det ikke skulle være splittelse i legemet' (1 Kor 12 vers 24 og 25).

‘Nå formaner jeg dere, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle fører den samme tale, og at det ikke må være splittelser blant dere' (1 Kor 1 vers 10).

‘ . . . at de alle må være ett . . . ' (Joh 17 vers 21).

 

Når begynte Kristus å bygge sin menighet?

Den Herre Jesus sa til Peter: ‘På denne klippen vil Jeg bygge Min menighet' (Mat 16 vers 18). Dette indikerer at menigheten enda ikke eksisterte. Menighetens grunnvoll ble lagt av apostlene og Det Nye Testamentets profeter (Ef 2 vers 19 og 20). Til menigheten i Korint skrev Paulus: ‘For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus' (1 Kor 3 vers 11). Menighetens fødselsdag er pinsedag, da den Hellige Ånd kom som beskrevet i Apg 2. Han bor i menigheten, Guds tempel (1 Kor 3 vers 16).

 

Hva skjer i disse møter?

Kristne som i tro stoler på den Herre Jesu løfte om at Han vil være i deres midte når de samles til Hans navn (Mat 18 vers 20), overlater ikke ledelsen av deres møter til en eller annen menneskelig utpekt leder. Om det Heb 2 vers 12 sier er sant, er ingen annen leder nødvendig. Der er ingen antydning i Det Nye Testamentet om at noen ble valgt av Gud eller mennesker til å lede tilbedelsen av Gud, eller at èn mann skulle ha alle Åndens gaver. De som arbeidet på heltid i Herrens tjeneste (d v s. ikke har noe annet arbeid) ser ut til å ha vært evangelister og menighetsgrunnleggere. Disse synes ikke å ha utøvet spesielle funksjoner eller innehatt spesielle embeder til fortrengelse av andre. Forestillingen om geistlighet og legfolk er fremmed for Det Nye Testamentet. Til menigheten skrev Paulus: ‘Når dere kommer sammen, har hver av dere en salme, en lære, en tunge, en åpenbaring, en tydning. Alt må skje til oppbyggelse' (1 Kor 14 vers 26).

 

Blir det ikke kaos?

Når troende underkaster seg den gudgitte veiledning i Bibelen, og den Hellige Ånds ledelse (Rom 8 vers 5), garanterer Han for at alt vil foregå på en velordnet måte. ‘For Gud er ikke uordens, men fredens Gud' (1 Kor 14 vers 33). På dette grunnlag vil Ordets tjeneste ved de gudgitte gaver: profeter, hyrder og lærere, føre de hellige til modenhet og bygge opp Kristi legeme (Ef 4 vers 11 og 12, og 1 Kor 14 vers 29).

Disse troende godtar den rettledning apostelen gir om at kvinnene skal tie i disse møter (1 Kor 14 vers 34).

 

Hvem kan bli medlem?

Disse kristne danner ingen menneskelig organisasjon som du kan bli medlem av, fordi Bibelen ikke taler om noe slikt. I Bibelen er menigheten Kristi legeme, som alle sanne Guds barn tilhører.

‘For slik som vi har mange lemmer på ett legeme, men uten at alle lemmene har samme funksjon, slik er vi , selv om vi er mange, ett legeme i Kristus, og hver enkelt er vi hverandres lemmer' (Rom 12 vers 4 og 5).

‘For slik som legemet er ett og har mange lemmer, men alle de mange lemmene på det ene legemet er ett legeme, slik er det også med Kristus. For i èn Ånd ble vi alle døpt inn i ett legeme' (1 Kor 12 vers 12 og 13).

 

Hva er ditt svar?

Om du er rede til å gå denne vei i lydighet (den vei Gud har staket ut i sitt ufeilbarlige Ord) ,da gjør som folket i Berøa. ‘De tok imot ordet med all godvilje og gransket i Skriftene hver dag for å finne ut om det var slik' (Apg 17 vers 11).

Tenk over følgende spørsmål idet du ber Gud om lys og veiledning:

Hvor og hvordan skal troende samles?

Gud vil gjøre sin vilje kjent for deg. Der er bare to enkle betingelser:

Vær ærlig innfor Gud og bøy deg i lydighet mot Hans Ord.

 

 

 

Kristen Litteratur

 

Bibler, bøker og kalendere

Bøker på de skandinaviske språk

 

Vi anbefaler spesielt følgende bøker: Tabernaklet - Guds bolig av J. Rouw,

Til Kristus av H. L. Heijkoop, og Brev til unge kristne av E. Dennett

 

Skriv etter vår bokliste. Vår katalog over engelske bøker har over 1000 titler. Vår bokliste og katalogen over engelske bøker kan du enten bestille fra vår adresse i Norge eller i England.

Kristen Litteratur, Klepp, Norge

eller

Chapter Two